Det har lenge vært en vanlig tanke at en liten aspirintablett hver dag kan beskytte deg mot hjerteinfarkt og stroke - selv om du aldri har hatt et hjerteproblem. Men det er ikke lenger riktig. I 2025 er reglene endret, og for mange mennesker er daglig aspirin mer farlig enn nyttig. Det er ikke lenger et enkelt råd for alle over 50. Det er et personlig valg, basert på din helsetilstand, dine risikofaktorer og hva som skjer i kroppen din - ikke bare din alder.
Hva er egentlig hensikten med aspirin for forebygging?
Aspirin virker som en blodfortynner. Den hemmer plateletene dine, slik at de ikke klumper seg sammen og danner blodpropper. For folk som allerede har hatt et hjerteinfarkt eller stroke - det kalles sekundær forebygging - er aspirin fortsatt et av de mest effektive og gode verktøyene vi har. Men for folk som aldri har hatt et hjerteproblem - det kalles primær forebygging - er situasjonen helt annen.
Studier viser at aspirin kan redusere risikoen for et ikke-fatalt hjerteinfarkt med omtrent 11 %. Men samtidig øker det risikoen for alvorlig blødning med over 40 %. Det betyr at for hvert tiende menneske som unngår et hjerteinfarkt, kan det være ett eller to mennesker som får en alvorlig blødning i magen eller hjernen. Og det er ikke noe du kan glemme. Blødninger i hjernen kan være dødelige. Blødninger i magen kan kreve sykehusinnleggelse, transfusjon, og i verste fall operasjon.
Hvem bør IKKE ta aspirin hver dag?
For folk over 60 år - spesielt de som ikke har noen andre store risikofaktorer - bør du ikke starte aspirin for forebygging. Det er ikke bare en anbefaling. Det er en klar advarsel fra de største helsemyndighetene i verden. Den amerikanske USPSTF (U.S. Preventive Services Task Force) sa i 2022: «Ikke start aspirin for primær forebygging hvis du er 60 eller eldre.»
Hvorfor? Fordi risikoen for blødning øker med alderen. Etter 60 øker risikoen for alvorlig blødning med 1,6 tilfeller per 1.000 personer hvert år. Samtidig reduseres risikoen for hjerteinfarkt med bare 0,9 tilfeller per 1.000. Det betyr at du får mer skade enn nytte. Og det er ikke bare teori. Data fra over 11 studier med 100.000 personer bekrefter dette.
Det gjelder også hvis du har:
- En historie med magesår eller blødning i tarmen
- Bruker andre blodfortynnere som warfarin, apixaban eller rivaroxaban
- Tar NSAID-medisiner som ibuprofen eller naproxen ofte - selv om det bare er noen ganger i uken
- Høy blodtrykk som ikke er godt kontrollert
- Lever- eller nyresykdom
Hvis du har én eller flere av disse, er risikoen for blødning så høy at aspirin ikke bare ikke hjelper - det gjør deg faktisk mer utsatt.
Hva med folk mellom 40 og 59 år?
Her blir det mer komplekst. Det er ikke en enkel ja/nei-situasjon. Hvis du er mellom 40 og 59 år, og har en 10-års risiko for hjertesykdom på 10 % eller høyere, kan aspirin være en mulighet - men bare hvis du ikke har økt blødningssår.
Hvordan finner du ut din risiko? Du trenger ikke å gjette. Det finnes en enkel kalkulator - Pooled Cohort Equations - som legen din kan bruke. Den tar hensyn til:
- Alder
- Kjønn
- Blodtrykk
- Cholesterolnivå
- Hvorvidt du har diabetes
- Hvorvidt du røyker
Hvis du har en risiko på 10 % eller høyere, og ingen blødningssår, kan du og legen din vurdere om aspirin er verdt det. Men det er ikke et mål. Det er et valg. Og det må være et felles valg - ikke noe du bare fortsetter med fordi du har gjort det i 10 år.
Hvorfor er det så mye forvirring?
For mange mennesker er det vanskelig å slutte. De har hørt at aspirin er godt for hjertet i 30 år. De har lest det i tidsskrifter, sett det i reklamer, eller fått det fra legen sin for 15 år siden. Og nå sier nye retningslinjer det motsatte.
Det skaper forvirring. En undersøkelse fra Mayo Clinic viste at 41 % av folk over 60 fortsatt tar aspirin hver dag - selv etter at retningslinjene endret seg. Hvorfor? Fordi de har red for å slutte. De tror at hvis de slutter, så vil de få et hjerteinfarkt.
Men det er ikke sant. Hvis du ikke har høy risiko, så har aspirin aldri virkelig beskyttet deg. Det har bare lagt til risiko. Og når du slutter, så forsvinner blødningssrisikoen. Ikke med en gang, men innen noen uker.
Samtidig er det mange som har høy risiko, men ikke vet det. For eksempel: folk med høyt kalsiumskår i hjertet (CAC-score > 300). Disse personene har allerede betydelig aterosklerose - men ingen symptomer. For dem kan aspirin fortsatt være nyttig. Men det må vurderes individuelt. Ikke på alder, men på faktisk skade i blodårene.
Hva med folk med diabetes?
Diabetes øker risikoen for hjertesykdom. Derfor har mange trodd at alle med diabetes bør ta aspirin. Men det er ikke riktig. Den nye retningslinjen fra AHA og ACC i 2025 sier: «Aspirin kan vurderes for personer med diabetes mellom 40 og 70 år som har en 10-års risiko på 15 % eller høyere, og ingen økt blødningssår.»
Det betyr at ikke alle med diabetes bør ta det. Bare de med høy risiko. Og selv da - bare hvis de ikke har andre risikofaktorer for blødning. En studie fra 2024 viste at aspirin bare hjalp personer med diabetes som også hadde høyt Lp(a) - et genetisk blodstoff som øker risikoen for hjertesykdom. For de med normalt Lp(a), var det ingen nytte.
Hvordan vet du om du bør stoppe?
Det er ikke nok å bare lese om retningslinjene. Du må snakke med din lege. Men du kan gjøre det forberedt. Ta med deg disse tre spørsmålene:
- Hva er min 10-års risiko for hjertesykdom? (Spør etter Pooled Cohort Equations)
- Hva er min risiko for blødning? (Har jeg hatt magesår? Tar jeg andre medisiner?)
- Hva skjer hvis jeg slutter? Og hva skjer hvis jeg fortsetter?
Hvis du er over 60 og ikke har diabetes eller ekstremt høy risiko - så er svaret tydelig: stopp. Hvis du er under 60 og har høy risiko, men ingen blødningssår - så kan du vurdere å fortsette, men bare med en god forståelse av risikoen.
Hva skjer hvis du stopper?
Mye bedre enn du tror. Folk som stopper aspirin når de ikke trenger det, har ikke flere hjerteinfarkter. De har færre blødninger. De har færre sykehusopphold. De har mindre smerter i magen. De har bedre søvn - fordi de ikke lenger har kvalme eller halsbrann fra aspirin.
En bruker på Reddit skrev: «Jeg var 62 og tok aspirin i 12 år. Legen min sa at jeg kunne stoppe etter 2022-veiledningen. Jeg gjorde det. Ingen problemer. Ingen hjerteinfarkter. Og jeg sover bedre.»
Det er ikke en enkelthistorie. Det er en tendens. Og den er støttet av data.
Hva er det beste du kan gjøre i 2025?
Ikke ta aspirin bare fordi du tror det er bra. Ikke fortsett fordi du har gjort det i mange år. Ikke stopp fordi en venn sa det.
Gjør dette:
- Spør din lege om din 10-års risiko for hjertesykdom. Ikke bare «er jeg i risikozonen?» - spør om tallet.
- Snakk om alle medisiner du tar - inkludert over-the-counter og suppler.
- Spør om du har blødningssår - selv om du ikke har hatt noen blødning.
- Hvis du er over 60 og ikke har diabetes eller ekstremt høy risiko - ta ikke aspirin.
- Hvis du er mellom 40 og 59 med høy risiko - vurder det sammen med legen, ikke alene.
Aspirin er ikke en «gode-grenser»-medisin. Det er en medisin med balanse. Og i 2025, er balansen for mange mennesker tydelig: risikoen er større enn nytten.
Det beste du kan gjøre for hjertet ditt i dag, er ikke å ta en tablett. Det er å vite din risiko. Å snakke med legen din. Og å velge basert på din egen kropp - ikke på gamle tradisjoner.
Bør jeg ta aspirin hver dag hvis jeg ikke har hatt et hjerteinfarkt?
For de fleste folk som aldri har hatt et hjerteinfarkt eller stroke, er svaret nei. Aspirin øker risikoen for alvorlig blødning, og for folk over 60 år, er denne risikoen større enn den lille beskyttelsen mot hjerteinfarkt. Bare hvis du er mellom 40 og 59 år og har en høy risiko (10 % eller mer) for hjertesykdom, og ingen blødningssår, bør du vurdere det sammen med legen din.
Hva hvis jeg har tatt aspirin i 15 år? Er det farlig å slutte?
Nei, det er ikke farlig å slutte hvis du tar det for forebygging og ikke har hatt et hjerteinfarkt. Aspirin virker bare mens du tar det. Når du slutter, forsvinner effekten innen noen dager. Det er ikke som å slutte med blodtrykksmedisiner - du vil ikke få en tilbakefall. Det eneste du vil oppleve, er mindre risiko for blødning og bedre fordøyelse. Hvis du er over 60, er det ofte en god ide å slutte.
Hva er en CAC-score, og hvorfor er den viktig?
CAC-score (Coronary Artery Calcium score) er en måling av kalsium i hjertets årener, som viser hvor mye aterosklerose du har - selv om du ikke har symptomer. En score over 100 betyr at du har betydelig skade. En score over 300 betyr at du er i høy risiko. For disse personene kan aspirin fortsatt være nyttig, selv om de er over 60. Men det må vurderes individuelt, ikke bare på alder.
Er det trygt å ta aspirin sammen med ibuprofen eller naproxen?
Nei, det er ikke trygt. Ibuprofen og naproxen øker risikoen for blødning i magen, og sammen med aspirin blir risikoen mye høyere. Hvis du trenger smertestillende medisiner, er paracetamol en bedre valg. Hvis du må ta NSAID, snakk med legen din først - kanskje du bør slutte aspirin helt.
Hvorfor sier noen legespesialister fortsatt at jeg bør ta aspirin?
Fordi de ser på en liten gruppe - folk med ekstremt høy risiko, som høyt CAC-score eller høyt Lp(a). For dem kan aspirin fortsatt være nyttig. Men de fleste helsemyndigheter sier at du ikke skal ta aspirin bare fordi du har diabetes eller høyt kolesterol. Du må ha en kombinasjon av høy risiko og lav blødningssår. Hvis din lege anbefaler det uten å vurdere begge deler, bør du spørre om data og tall - ikke bare meninger.