Atrofisk gastroenteritt og kronisk utmattelsessyndrom - hvordan de henger sammen

Det er mange som opplever vedvarende tretthet og fordøyelsesplager uten klar forklaring. To tilstander som ofte dukker opp i samme samtale er atrofisk gastroenteritt og kronisk utmattelsessyndrom. Selv om de virker som to separate plager, viser ny forskning at kroppen kan ha felles biologiske knuter som gjør at den ene kan trigge den andre.

Hva er atrofisk gastroenteritt?

Atrofisk gastroenteritt er en kronisk betennelse i magesekken og tynntarmen som fører til at slimhinnen blir tynnere og mister sin evne til å absorbere næringsstoffer. Tilstanden kjennetegnes av magesyreunderskudd, villusatrofi og ofte en overvekst av skadelige bakterier. Den ble først beskrevet på 1900‑tallet, men har de siste tiårene fått ny oppmerksomhet fordi den kan ligge bak flere uforklarlige systemiske symptomer.

Hva er kronisk utmattelsessyndrom?

Kronisk utmattelsessyndrom (ofte forkortet CFS) er en kompleks lidelse preget av ekstrem tretthet som ikke bedres med hvile, og som forverres etter mental eller fysisk anstrengelse. Diagnosen stilles basert på kriterier fra Fuktsome‑ og Canadian‑consensus, og omfatter også kognitive vansker, søvnforstyrrelser og smerte. Selv om årsaken er ukjent, peker flere studier mot immun‑ og metabolske dysfunksjoner.

Felles symptomatikk

Både atrofisk gastroenteritt og CFS kan gi:

• Vedvarende tretthet
• Hodepine og nevrologiske «fog‑følelser»
• Magesmerter, oppblåsthet og diaré eller forstoppelse
• Problemer med konsentrasjon og hukommelse

Det er derfor lett å overse den gastrointestinale komponenten når pasienten først presenterer seg med utmattelse.

Mulige biologiske koblinger

Forskning identifiserer flere mekanismer som kan forklare hvordan en tilstand påvirker den andre:

1. Immunsystem blir kronisk aktivert i begge tilstandene. Cytokiner som IL‑6 og TNF‑α er ofte forhøyet, noe som kan forstyrre både tarmens barrier og energimetabolismen i cellene.
2. Tarmflora eller mikrobiota endres ofte i atrofisk gastroenteritt (mikrobiell dysbiose). En ubalanse kan produsere kortkjedede fettsyrer som påvirker hjernen via «gut‑brain‑axis».
3. Mikrobiell dysbiose kan trigger autoimmun respons, og flere studier har funnet økt forekomst av autoantistoffer hos CFS‑pasienter.
4. Mitochondriell dysfunksjon reduserer cellenes evne til å produsere ATP. Når næringsopptaket er kompromittert av atrofisk gastroenteritt, får mitochondriene mindre drivstoff, noe som kan forsterke utmattelsen.
5. Hormonell dysregulering av kortisol og skjoldbruskhormoner er rapportert i begge tilstander, noe som påvirker stressrespons og energibalanse.

Disse punktene viser at det sjelden er snakk om to uavhengige sykdommer - kroppen opererer som et sammenknyttet system.

Diagnostisering

En grundig diagnostisk arbeidsflyt bør inkludere:

• Detaljert sykehistorie med fokus på både gastrointestinale og systemiske symptomer.
• Blodprøver: full blodtelling, CRP, cytokiner (IL‑6, TNF‑α), vitamin‑B12, D‑vitamin, ferritin.
• Uppåføring av tarmbiopsi ved mistanke om villusatrofi eller H. pylori‑infeksjon.
• Stool‑analyse for å kartlegge mikrobial sammensetning og overvekst av bakterier som SIBO.
• Funksjonelle tester: 24‑timmers lactat‑og pyruvat‑nivå, samt VO₂‑maks‑måling for å avdekke mitochondrial stress.

Det er viktig å bruke en tverrfaglig tilnærming - gastroenterolog, immunolog og revmatolog kan alle bidra til et helhetlig bilde.

Behandlingsstrategier

Behandlingen bør rettes mot både tarmen og systemisk tretthet:

Ingen enkel kur finnes, men en skreddersydd kombinasjon har vist seg å gi merkbare forbedringer hos 60‑% av pasientene i kliniske studier fra 2023‑2024.

Praktisk sjekkliste for pasienter

• Første steg: Få en grundig blod- og avføringsprøve.
• Logg både mat‑ og energinivå hver dag i minst to uker.
• Start med et lavt dose probiotikum, men øk gradvis etter 4‑6 uker.
• Ta vitamintilskudd kun etter at mangel er påvist - for høye doser kan forverre symptomer.
• Planlegg korte, kontrollerte treningsøkter (5‑10min) og øk kun når du føler deg klar.
• Vær i kontakt med et tverrfaglig team; endringer kan ta tid, så tålmodighet er nøkkelen.

Oppsummering - Viktige punkter

• Atrofisk gastroenteritt påvirker næringsopptak og immunsystemet, noe som kan utløse eller forverre kronisk utmattelsessyndrom.
• Felles biologiske mekanismer inkluderer mikrobiell dysbiose, cytokininflammasjon, mitochondrial svikt og hormonell ubalanse.
• Diagnostisering krever både gastro‑ og immunologisk testing - ingen enkel blodprøve avslører alt.
• Behandling er multimodal: kosthold, probiotika, vitamintilskudd, skånsam trening og i noen tilfeller immunmodulering.
• Pasientens egen logg og tverrfaglig oppfølging er avgjørende for langsiktig forbedring.