Bupropion er en antidepressiv og røykesluttmedisin som primært påvirker dopamin og noradrenalin. Den brukes for moderat til alvorlig depresjon samt for å hjelpe folk med å slutte å røyke. En av de mindre kjente, men ofte rapporterte, bivirkningene er døsighet.
For å forstå hvorfor noen føler seg trøtte, må vi se på stoffets virkningsmekanisme. Bupropion hemmer gjenopptaket av dopamin og noradrenalin ved noradrenalin og dopamin transportere, noe som øker nivåene av disse nevrotransmitterne i synapsene. Dette gir en oppkvikkende effekt for mange, men hos noen kan den samme prosessen påvirke søvnmønstre.
Stoffet metaboliseres i leveren av enzymet CYP2B6, som varierer sterkt fra person til person. Langsom metabolisme kan føre til høyere konsentrasjon i blodet, og dermed økt risiko for døsighet.
Døsighet (eller somnolens) er en tilstand hvor man føler seg unormalt trøtt og har redusert årvåkenhet. I kliniske studier rapporterte mellom 5% og 12% av pasientene om moderat til alvorlig døsighet under behandling med bupropion. Risikofaktorene inkluderer høye doser, samtidig inntak av alkohol eller andre sentralnervøse dempende midler, samt genetiske variasjoner i CYP2B6.
Det er viktig å skille mellom døsighet (en generell slapphet) og søvngjennombrudd (plutselig søvnfall). Bupropion kan i noen tilfeller forårsake både, men søvnforstyrrelser som insomnia er vanligere enn døsighet.
Legemiddel | Virkningsmekanisme | Døsighetsrisiko | Typisk dose | Andre vanlige bivirkninger |
---|---|---|---|---|
Bupropion | Dopamin‑ og noradrenalin‑reopptakshemmer | Lav‑ til middels (5‑12%) | 150‑450mg/dag | Munntørrhet, hodepine, økt blodtrykk |
SSRI (f.eks. sertralin) | Serotonin‑reopptakshemmer | Moderat (10‑20%) | 50‑200mg/dag | Kvalme, seksuell dysfunksjon, angst |
Tricyklisk (f.eks. amitriptylin) | Blokkerer serotonin‑ og noradrenalin‑reopptak, antihistamin | Høy (30‑40%) | 75‑150mg/dag | Tørr munn, vektøkning, ortostatisk hypotensjon |
Som tabellen viser, ligger døsighetsrisikoen for bupropion mellom de som er knyttet til SSRI‑er og trisykliske preparater. For mange gir den oppkvikkende profilen en fordel, men personer som er følsomme for sedasjon bør være ekstra oppmerksomme.
Dersom døsigheten vedvarer eller gjør deg ufør i arbeid eller kjøring, er det viktig å kontakte lege. I noen tilfeller kan man bytte til en annen antidepressiv med lavere sedasjonspotensial.
Det er noen røde flagg som krever medisinsk oppfølging:
Legen kan vurdere blodprøver for å måle bupropion‑konsentrasjon, justere dosen eller bytte til et annet legemiddel som f.eks. sertralin, en SSRI med mer prediktabel bivirkningsprofil.
Bupropion er også kjent for å bidra til røykeavstillning. Studier viser at 30‑35% av røykere som bruker bupropion klarer å holde seg røykfri etter 12uker. Dette er ofte kombinert med at noen opplever viktnedgang - en fordel for pasienter som ønsker å gå ned i vekt. Hvis du vurderer bupropion for røykeavstillning, kan du samtidig dra nytte av den oppkvikkende effekten, men husk å diskutere døsighetsrisikoen med legen.
På den andre siden kan bupropion også påvirke depresjon ved å øke dopamin‑ og noradrenalin‑signalering, noe som ofte gir en raskere forbedring av motivasjon og energi sammenlignet med serotonin‑baserte behandlinger.
Omtrent 5‑12% av pasientene rapporterer moderat til sterk døsighet. Risikoen er høyere ved doser over 300mg og ved samtidig alkoholbruk.
Nei. Døsighet er en bivirkning, ikke et tegn på terapeutisk effekt. Selve behandlingsresultatet må måles i reduksjon av depresjonssymptomer eller røykesuksess.
Kombinasjon kan øke risikoen for serotoninsyndrom og forsterke bivirkninger. En slik kombinasjon bør kun vurderes av lege med nøye oppfølging.
Ta medisinen om morgenen, unngå alkohol, spis et balansert måltid, vurder dosejustering og hold deg i fysisk aktivitet.
Hvis du opplever plutselig sterk døsighet, kramper, alvorlig hodepine eller symptomer på anfall, må du kontakte lege med en gang.
Write a comment