Når noen tar flere legemidler samtidig i for store mengder, skjer det ikke bare en enkel overdosering. Det er en kompleks medisinsk krise der hver stoff kan forverre virkningen av de andre. Dette er ikke bare et spørsmål om å gi en antidot - det handler om å forstå hvordan stoffer interagerer, hvilke organer som påvirkes, og hvilken rekkefølge behandlingen må skje i. En overdosering med både opioider og paracetamol kan føre til både pustesvikt og leverforsvinnelse - og disse to problemene krever motsatte behandlinger som må koordineres nøyaktig.
Hva skjer i kroppen ved flere legemidler overdosert?
Det er ikke nok å si at noen har tatt for mye. Du må vite hva de har tatt. En vanlig kombinasjon er opioider (som oksikodon eller fentanyl) sammen med paracetamol - ofte i legemidler som Vicodin eller Percocet. Her er det to livstruende trusler i ett. Opioider slår ned pustesystemet, mens paracetamol ødelegger leveren. Hvis du bare gir nalokson for å åpne pusten, kan det virke i 30-90 minutter. Men paracetamol fortsetter å skade leveren i flere dager. Når nalokson forsvinner, kan pusten stoppe igjen - og da er det for sent å vente på hjelp.
Andre farlige kombinasjoner inkluderer benzodiazepiner (som diazepam eller alprazolam) sammen med opioider. Disse stoffene forsterker hverandre. Det betyr at pusten blir mye mer deprimert enn hvis bare ett av stoffene var til stede. Og her er det en felle: flumazenil, antidotet mot benzodiazepiner, kan utløse alvorlige anfall hos personer som er avhengige av disse stoffene. Det betyr at du ikke bare gir det - du må vurdere risikoen.
Hvordan behandles paracetamol-overdosering?
Paracetamol er den mest vanlige årsaken til akutt leverforsvinnelse i USA og Canada. Over 56 000 mennesker kommer til akuttmottak hvert år med overdosering av dette stoffet. Behandlingen er enkelt i prinsippet: acetylcystein. Men i praksis er det komplisert.
Det er ikke bare å gi det så fort som mulig. Det er en presis doseringsplan basert på kroppsvekt og tid etter inntak. For personer over 100 kg, regnes doseringen som om de veier 100 kg - ikke mer. Hvis inntaket skjedde for mer enn 4 timer siden, må du bruke den oppdaterte Rumack-Matthew-nomogrammet for å avgjøre om behandlingen er nødvendig. Og hvis paracetamol-konsentrasjonen er over 900 μg/mL, med syrebaseforstyrrelser eller bevissthetstap, kreves hemodialyse - og da må acetylcystein fortsette å gis under dialysen, med en dose på 12,5 mg per kg per time.
For folk som har tatt paracetamol i små mengder over flere dager (såkalte «repeterte supraterapeutiske inntak»), er det ikke nok å se på kun én blodprøve. Hvis leververdiene (AST/ALT) er økte, eller paracetamol-konsentrasjonen er over 20 μg/mL, skal acetylcystein gis - uansett tid siden siste inntak. Det er ikke en enkelt dosis. Det er en infusjon som kan vare opptil 20 timer eller lenger.
Hvordan håndterer man opioider i en flerstoffs-overdosering?
Når det er opioider i bildet, er det enkelt: gi nalokson. Men det er ikke så enkelt i praksis. Fentanyl er 50-100 ganger sterkere enn heroin. Det betyr at én dose nalokson ofte ikke er nok. SAMHSA sine retningslinjer sier klart: hvis det ikke skjer noe innen 2-3 minutter, gi en ny dose. Og i mange tilfeller må du gi flere ganger - og fortsette å overvåke i minst 4 timer etter siste dose.
Tramadol er et spesielt tilfelle. Det er ikke et klassisk opioid, men det virker som ett. Og det er langvarig - virkningen varer 5-6 timer. Det betyr at nalokson kan forsvinne før tramadol er utvasket. Derfor krever tramadol-overdosering ofte kontinuerlig intravenøs infusjon av nalokson, ikke bare en enkelt injeksjon.
Det viktigste er: selv om personen ser ut til å ha kommet seg etter nalokson, er de ikke trygge. Opioider kan fortsatt være i kroppen. Hvis du lar dem gå hjem etter at pusten har kommet tilbake, kan de dø i løpet av noen timer. Det er derfor alle som får nalokson må sendes til sykehus - uansett hvordan de føler seg.
Hva gjør man før hjelpen kommer?
Førstehjelp er ikke bare å ringe 112. Det er å handle raskt. SAMHSA sine fem nøkkelskritt for førstehjelpspersonell er enkelte, men kritiske:
- Se etter tegn på overdosering - blåfarget hud, uresponsivitet, sakte eller ingen pust.
- Ring 112 umiddelbart - ikke vent på å gi nalokson først.
- Gi nalokson så fort du kan - enten som spray i nesen eller injeksjon i muskelen.
- Støtt pusten - hvis personen ikke puster, gi kvalme og pustekunst (CPR) mens du venter.
- Overvåk hele tiden - selv etter at de har åpnet øynene og begynt å snakke.
Hvis du har nalokson i hjemmet, vet du at det ikke er en løsning - det er en tidsfrist. Det gir deg tid til å få hjelp. Men det gir ikke svar på hvorfor overdoseringen skjedde. Og det løser ikke problemet med avhengighet.
Hva skjer på sykehuset?
På sykehuset er det ikke bare en enkelt behandling. Det er en full vurdering. Blodprøver for å måle nivåer av alle stoffer. Leverfunksjonstester. Nyrer. Elektrolytter. Hjertefunksjon. Så kommer psykologisk vurdering - er det en selvmordsforsøk? Er det en uheldig blanding av reseptbelagte legemidler? Har de tatt noe de ikke visste var farlig?
Aktivert kull kan gis hvis inntaket skjedde innen 4 timer. Men det er ikke alltid nyttig - og det kan forstyrre andre legemidler. Hvis noen tar p-piller, må de vite at aktivt kull kan gjøre dem ineffektive. De må bruke alternativ kontrasepsjon i minst 14 dager. Og de må drikke mye vann - ellers kan de få alvorlig forstoppelse.
For folk med kroniske sykdommer - som hjertesykdom, lever- eller nyresvikt - er behandlingen enda mer kompleks. Hva hvis de allerede har dårlig leverfunksjon? Hva hvis de tar blodfortynninger? Hver dose acetylcystein eller nalokson må justeres. Det er ikke standard - det er individuelt.
Hvorfor er flerstoffs-overdosering så vanskelig å forutse?
Mange tror at overdosering bare skjer med narkotika. Men det skjer ofte med vanlige reseptbelagte legemidler. En eldre person tar paracetamol for smerte, en benzodiazepin for søvn, og et opioid for ryggsmerte - alle på resept. Men de vet ikke at de sammen kan slå ned pusten. Eller at paracetamol i kombinasjon med alkohol øker risikoen for leverødelegging med en faktor 5.
Det er også en økende trend med «blending» - når folk blander legemidler med narkotika de kjøper på svart marked. Et tablettskifte kan inneholde fentanyl uten at de vet det. En person som tror de tar heroin, tar faktisk fentanyl - og dør. Det er ikke bare overdosering. Det er en giftig overraskelse.
Hva er fremtiden for overdosehåndtering?
Verdens helseorganisasjon (WHO) sier klart: vi må gjøre nalokson tilgjengelig for alle som kan være vitne til en overdosering - ikke bare for sykehus og politi. Det er bedre å gi det til en venn, en familie, eller en tidligere fange - enn å vente til det er for sent. I USA ble over 265 000 nalokson-kits distribuert gjennom fellesskapsprogrammer i 2021. Og det har redusert dødsfallene - spesielt blant personer som nettopp har sluppet ut av fengsel. Deres risiko for overdosering er høyest i de første fire ukene.
Men det er ikke nok med nalokson. Det er ikke nok med akutt behandling. Det må følges opp med behandling for avhengighet - med metadon eller buprenorfin. Hvis du redder en person fra overdosering, men ikke hjelper dem med å komme seg fra avhengigheten, er det bare en forsinket død.
Det er også viktig å følge opp med fastlege etter overdosering. Leveren kan ha skadet seg - selv om de føler seg bra. Hjernen kan ha blitt sykt av mangel på oksygen. Psykisk helse kan være ødelagt. Og hvis du ikke snakker om det, vil det ikke forbedres.
Hva bør du gjøre hvis du tror noen har overdosert?
Ikke vent. Ikke prøv å vekke dem med kold vann. Ikke la dem sove det av. Gjør dette:
- Ring 112 umiddelbart.
- Sjekk om de puster. Hvis ikke, begynn med CPR.
- Gi nalokson hvis du har det - og gi en ny dose hvis det ikke hjelper innen 3 minutter.
- Hold dem våkne og i sideposisjon til hjelpen kommer.
- Fortell hjelpesystemet hva de har tatt - så mye som du vet.
Det er ikke ditt ansvar å diagnostisere. Det er ditt ansvar å handle. Og handling kan redde et liv - ikke bare en gang, men flere ganger.
Kari Garben
Det er bare så enkelt: folk tar for mye fordi de er så ensomme og fortvilet. Vi har bygget et samfunn der smerte ikke blir hørt, så de tar piller for å dømme sorgens lyd. Det er ikke et medisinsk problem-det er et moralsk fiasko.
Vi må slutte å se folk som 'overdoserere' og begynne å se dem som mennesker som ikke har fått en sjans.
Vi har nalokson, men ingen som vil sitte og snakke med dem etterpå.
Det er ikke legemidler som er problemet. Det er at ingen vil se dem i øynene.
Vi dømmer, men vi hjelper ikke.
Det er ikke et spørsmål om kunnskap-det er et spørsmål om kjærlighet.
Eller er det for vanskelig å vise empati når det ikke er populært?
Det er lett å skrive om akutt behandling. Det er vanskelig å stå opp og si: 'Jeg tar ansvar for at dette skjer i mitt samfunn.'
Vi trenger mer hjelp, ikke mer protokoller.
Vi trenger mer menneskehet, ikke mer medisinsk jargon.
En person som tar for mye, er ikke en feil. De er et resultat.
Vi må stoppe å straffe sorg.
Eller skal vi bare fortsette å gi nalokson og så si 'Godt gjort' mens de går tilbake til det samme?