JAK-hemmere: Infeksjoner og blodpropper du må holde øye med

Hva er JAK-hemmere og hvorfor brukes de?

JAK-hemmere er en gruppe medikamenter som hemmer signalveier i cellene som driver betennelse. De ble utviklet for å behandle autoimmune sykdommer som reumatoid artritt, psoriasisk artritt, kolitt og eksem. De fungerer ved å blokkere Janus-kinaser (JAK), som er en type enzym som sender meldinger om betennelse fra ytre signaler inn i cellen. Dette reduserer kroppens overaktive immunrespons og lindre symptomer. De første JAK-hemmerne, som tofacitinib (Xeljanz), ble godkjent i USA rundt 2012, og siden har flere som baricitinib, upadacitinib og filgotinib kommet på markedet.

De er ofte valgt når andre behandlinger som methotrexat eller TNF-hemmere ikke virker, eller når pasienten ikke kan tåle dem. De er tabletter, ikke injeksjoner, noe som gjør dem attraktive for mange. Men de har alvorlige risikoer som ikke kan ignoreres.

Hvorfor er infeksjoner et stort problem?

JAK-hemmere svekker immunforsvaret på en måte som gjør deg mer utsatt for alvorlige infeksjoner. Det er ikke bare vanlige colds eller influensa - det er infeksjoner som kan være livstruende. Den vanligste alvorlige infeksjonen er herpes zoster, også kjent som skjæregge. Studier viser at over 14 % av alle rapporterte infeksjoner knyttet til JAK-hemmere er herpes zoster, selv hos pasienter som har blitt vaksinert mot den.

Andre alvorlige infeksjoner inkluderer tuberkulose (TB), pneumoni, og soppinfeksjoner som candida eller aspergillus. Pasienter som har hatt TB før, eller som har bodd i eller reist til områder med høy TB-prevalens, må testes før de starter behandlingen. Hvis du får feber, hoste som ikke går, eller hudutslag som ser ut som røde, smertefulle blærer, må du kontakte lege umiddelbart. Ikke vent. Ikke prøv å utsette det.

For å redusere risikoen krever alle store helsemyndigheter at du er oppdatert på vaksiner før du starter JAK-hemmere. Det betyr: herpes zoster-vaksine (ikke den levende versjonen), pneumokokk-vaksine, og årlig influensavaksine. Du kan ikke få levende vaksiner mens du tar disse medikamentene - det er farlig. Dette må gjøres minst fire uker før du begynner.

Blodpropper: Hva du må vite om tromboser

En av de mest alvorlige sidevirkningene med JAK-hemmere er venøs tromboemboli (VTE), som inkluderer dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (PE). Det betyr at blodpropper kan danne seg i beina og reise seg til lungene - en kombinasjon som kan være dødelig.

En stor studie (ORAL Surveillance) viste at pasienter som tok tofacitinib hadde nesten dobbelt så stor risiko for lungeemboli sammenlignet med pasienter som tok TNF-hemmere. Risikoen øker tydelig med alder: Pasienter over 65 år har nesten fire ganger høyere risiko. Hvis du har hatt en blodpropp før, er overvektig (BMI over 30), røyker, eller sitter lenge uten å bevege deg (f.eks. under lange flyreiser), er risikoen enda høyere.

En analyse av over 126 000 pasienter viste at JAK-hemmere økte risikoen for blodpropper med 2,37 ganger. Det er ikke en liten risiko. Det er en som må tas alvorlig. Det er ikke bare en statistikk - det er mennesker. En pasient på Reddit skrev at han fikk en DVT i beinet seks måneder etter å ha startet upadacitinib, rett etter en lang flyreise. Legen hans stoppet medikamentet umiddelbart.

Det er ingen «sikker» JAK-hemmer her. Selv de nyere, mer selektive som upadacitinib har vist tegn på økt risiko - selv om det ser ut til å være noe lavere enn med tofacitinib. Men det er ikke nok til å si at de er trygge.

Hvem bør ikke ta JAK-hemmere?

Det er ikke bare om du har en sykdom - det er om du har en rekke andre faktorer som gjør behandlingen farligere. De store helsemyndighetene (FDA, EMA, TGA) har klart sagt: JAK-hemmere skal bare brukes hvis du ikke har andre valg, og hvis du ikke har noen av disse risikofaktorene:

• Alder 65 år eller eldre
• Tidligere blodpropp (DVT eller PE)
• Røyking (nåværende eller tidligere)
• Overvekt (BMI 30 eller høyere)
• Kardiovaskulær sykdom (hjerteinfarkt, slag, høyt blodtrykk)
• Krefthistorie (spesielt ikke-hudkreft)
• Estrogenbasert behandling (f.eks. hormonell erstatningstherapi)

Hvis du har én eller flere av disse, bør du snakke med lege om alternativer. TNF-hemmere, biologiske medikamenter, eller andre ikke-JAK-løsninger kan være bedre valg for deg. Det er ikke en sak om å velge «beste» - det er om å velge «sikreste» for deg.

Hva må du overvåke når du tar JAK-hemmere?

Det er ikke nok å ta tabletten hver dag. Du må også ha regelmessige kontroller. Hver 4-8 uker bør du ha en blodprøve for å sjekke:

• Blodceller (for å se om du får lavt antall hvite blodceller, røde blodceller eller blodplater)
• Cholesterol (JAK-hemmere øker LDL og totalt kolesterol med 10-20 % innen 4 uker)
• Leverfunksjon

Det er ikke bare for å sjekke sidevirkninger - det er for å fange problemer før de blir alvorlige. Hvis kolesterol stiger, kan legen preskrivere statiner. Hvis blodcellene synker, kan du trenge å stoppe medikamentet.

For pasienter med høy risiko for blodpropper, anbefaler noen sykehus nå å gjøre en D-dimer-test og en ultralyd av beina før behandlingen starter. Det er ikke standard overalt, men det blir mer vanlig. Hvis du har et sterkt familielivshistorie med tromboser, eller har hatt en blodpropp før, bør du spørre om dette.

Hva gjør du hvis du får en infeksjon eller blodpropp?

Hvis du får symptomer på alvorlig infeksjon - feber over 38°C, hoste som ikke går, smerter i brystet, røde, varme, sårhud, eller utslag som ser ut som blærer - må du stoppe JAK-hemmeren umiddelbart og kontakte lege. Ikke vent til neste kontroll. Ikke prøv å «vente og se».

Hvis du får smerter i beinet, svelling, rødhet, eller vanskelig å puste - spesielt etter lengre reise eller hvile - kan det være en blodpropp. Gå til akuttavdeling. Ikke ring lege først. Gå. Det kan være livreddende.

Det er ingen kompromiss her. Når en blodpropp eller alvorlig infeksjon skjer, må JAK-hemmeren stoppes. Det er ikke en valgmulighet. Det er en nødvendighet. Mange pasienter som har gjennomgått dette sier at de følte seg bedre etter å ha stoppet medikamentet - selv om de mistet effekten av behandlingen. Ikke fordi de ikke ville ha ønsket å fortsette - men fordi de ikke ville risikert livet.

Hva er fremtiden for JAK-hemmere?

Det er ikke fordi JAK-hemmere er dårlige - de fungerer veldig bra for mange. Men de er ikke trygge for alle. Derfor har markedsandelen sunket fra 35 % til 28 % av nye behandlinger for reumatoid artritt siden 2021. TNF-hemmere er tilbake i fokus. Og nye medikamenter, som TYK2-hemmere, kommer i ferdig utvikling - de kan gi samme effekt uten samme risiko for blodpropper.

Det er også flere store studier i gang som vil gi mer data om langtidseffekter. En studie som følger pasienter i opptil 9,5 år vil fortelle oss mer om kreft- og hjerte-risiko. Det er ikke noe vi vet nok om enda.

Men i dag, i 2026, er det enkelt: Hvis du har risikofaktorer, velg ikke JAK-hemmere som første valg. Hvis du allerede tar dem, og du har ingen risikofaktorer, fortsett med å overvåke. Ikke la deg overbevise om at «det skjer ikke meg». Det skjer flere hver dag. Du må vite hva du er utsatt for. Og du må handle før det er for sent.