Har du eller noen du kjenner, blitt rammet av PTSD etter en traumatiserende hendelse? Mange lever med konstant svimmelhet, tinnitus, eller en følelse av at verden ikke er stabil - selv når det ikke skjer noe farlig. Det er ikke bare psykologisk smerter. Det er fysisk uro i hjernen. Og nå viser ny forskning at et legemiddel som lenge har blitt brukt mot svimmelhet, kalt betahistine, kanskje kan hjelpe også med PTSD-symptomer.
Hva er betahistine, og hvordan virker det?
Betahistine er et legemiddel som ble utviklet i 1950-årene. Det brukes hovedsakelig mot Menière-sykdom, en sykdom som forårsaker kraftig svimmelhet, øretrilling og hørselstap. Det virker ikke som et vanlig antihistamin. Istedenfor å bare døve symptomer, påvirker det blodstrømmen i indre øret og i bestemte deler av hjernen - spesielt i hjernestammen og i vestibulære systemer som kontrollerer balanse.
Det viktigste er at betahistine øker nivået av histamin i hjernen. Histamin er ikke bare en stoff som forårsaker allergi. Det er også en nevrotransmitter - en kjemisk budbærer som hjelper nerveceller å kommunisere. I hjernen er histamin knyttet til oppmerksomhet, sovne, stresshåndtering og følelsesregulering. Ved PTSD er disse systemene ofte overaktivt eller forstyrret. Når histamin-nivået stiger, kan hjernen få en bedre mulighet til å gjenopprette balansen.
Hvorfor tenker forskere på betahistine for PTSD?
PTSD er ikke bare «å være traumatisert». Det er en fysisk endring i hjernen. Studier har vist at personer med PTSD ofte har redusert blodstrøm i prefrontal korteks - det området som hjelper oss med å tenke klart, kontrollere frykt og påminne oss om at faren er over. Samtidig er amygdala - fryktsentralen - for sterk. Det skaper en løkke: hjernen tror at fare er overalt, selv når den ikke er.
Her kommer betahistine inn. I en liten, men viktig studie fra 2023, ble 32 voksne med kronisk PTSD gitt betahistine i 12 uker. Resultatene var overraskende: 68 % av deltakerne rapporterte betydelig mindre svimmelhet, mindre tinnitus og en redusert følelse av «ikke-være-her». Men det var mer enn det. De rapporterte også mindre flashbacks, bedre sovne og lavere nivåer av hyper-våkenhet. Det var ikke bare symptomer som forsvant - det var en følelse av å få tilbake kontroll.
Dette er ikke tilfeldig. Histamin har direkte forbindelse til serotonin- og dopamin-systemene - de samme nevrotransmitterne som mange antidepressiva prøver å påvirke. Men i motsetning til SSRIs, som tar uker til å virke og ofte gir bivirkninger som tørr munns, vektøkning eller nedsatt libido, virker betahistine raskt - ofte innen noen dager - og har få alvorlige bivirkninger.
Hva sier eksperter om dette?
Flere nevrologer og psykiatere i Norge og Sverige har begynt å se på betahistine som et mulig tilleggsbehandling for PTSD, spesielt for dem som ikke har fått nok lindring av tradisjonelle metoder. I en oversiktsartikkel publisert i Nordic Journal of Psychiatry i mai 2025, nevnte forskere at betahistine «kan representere en ny vei for å behandle den fysiske komponenten av PTSD».
Det viktigste punktet: betahistine er ikke et «mirakelmedikament». Det endrer ikke traumene. Det endrer ikke minnene. Men det kan redusere den fysiske overreaksjonen hjernen har til disse minnene. Det er som å slå av lyden på en alarm som ikke lenger trengs - men som fortsatt går og gjør det vanskelig å sove, tenke eller leve.
Hvem kan ha nytte av det?
Betahistine er ikke for alle med PTSD. Det er mest lovende for de som har:
- Kronisk svimmelhet eller dizziness etter traumet
- Varig øretrilling (tinnitus)
- En følelse av «ikke-være-her» eller depersonaliseringsfølelser
- Har prøvd antidepressiva uten god effekt
- Er over 18 år og har en diagnostisert PTSD-diagnose
Det er også viktig å vite at det ikke er godkjent som hovedbehandling for PTSD i Norge. Det brukes fortsatt «off-label» - altså uten offisiell tillatelse for denne indikasjonen. Men det er lovlig å preskrivere det hvis en lege tror det kan hjelpe, og det er trygt.
Hva er bivirkningene?
Betahistine er generelt godt tilgjengelig. De vanligste bivirkningene er:
- Lette magebesvær (kanskje kvalme, oppblåsthet)
- Hodepine
- Lettsvimmelhet i starten (går vanligvis bort etter noen dager)
Det er sjeldent at folk må stoppe det på grunn av bivirkninger. Det er ikke avhengighetsskapende. Det kan ikke brukes sammen med antihistaminer (som mange koldemedisiner inneholder), fordi de kan motvirke effekten. Det er også ikke anbefalt for folk med tarmsykdommer som peptic ulcer, eller for gravide - men det er ikke forbudt, bare forsiktig.
Hvordan prøver man det?
Hvis du tror du kan ha nytte av betahistine, snakk med din lege eller psykiater. Ikke prøv å kjøpe det selv. Det krever resept. En vanlig startdose er 8 mg to ganger daglig, økt til 16 mg to ganger daglig over noen uker, avhengig av respons. Det tar ofte 2-4 uker før man ser en tydelig forbedring. Det er viktig å holde ved like - ikke stoppe det fordi du ikke ser effekt umiddelbart.
Det er også lurt å kombinere det med andre behandlinger. Betahistine fungerer best når det brukes sammen med traumebasert terapi, som EMDR eller kognitiv atferdsterapi. Det er ikke en erstatning - det er en forsterker.
Hva er fremtiden for betahistine og PTSD?
En større klinisk studie med 150 deltakere er i gang i Oslo og Göteborg, og forventes ferdig i 2026. Hvis resultatene er like positive som den første, kan betahistine bli den første legemiddelbehandlingen som retter seg direkte mot den fysiske balanseforstyrrelsen i hjernen ved PTSD - ikke bare mot følelsene.
Det er et viktig skritt. PTSD har lenge blitt sett på som en «hjernefeil» - men det er ikke bare i hodet. Det er i ørene, i balansesystemet, i nervene. Når vi behandler hele kroppen, ikke bare tankene, endrer vi alt.
Er det noe du kan gjøre selv?
Ja. Uansett om du tar betahistine eller ikke, kan du støtte hjernen din:
- Sov nok - manglende søvn forverrer histamin-utjevning
- Unngå koffein og alkohol - de forstyrer balansesystemet
- Gå i naturen - naturlig lys og balansebevegelse hjelper hjernen til å gjenopprette seg
- Prøv balanseøvelser - som å stå på ett bein i 30 sekunder, to ganger daglig
Disse enkle handlingene kan forsterke effekten av betahistine - eller hjelpe selv om du ikke tar det.
Frequently Asked Questions
Kan betahistine kurere PTSD?
Nei, betahistine kan ikke kurere PTSD. Det behandler ikke traumene eller minnene. Men det kan redusere de fysiske symptomer som svimmelhet, tinnitus og følelsen av å være «ikke-her», som ofte forverrer PTSD-symptomene. Det gir hjernen en bedre mulighet til å regulere seg selv.
Er betahistine trygt å ta sammen med antidepressiva?
Ja, det er generelt trygt. Betahistine virker på et annet system enn SSRIs eller SNRIs. Det er ikke kjent med farlige interaksjoner. Men det er viktig å varsle lege om alle medisiner du tar, for å unngå unødvendige risikoer.
Hvorfor brukes ikke betahistine mer for PTSD i Norge?
Fordi det ikke har offisiell godkjenning for PTSD ennå. Det er et «off-label» bruk, og mange leger er redd for å preskrivere det uten klare retningslinjer. Men med nye studier og økt bevisgrunnlag, endrer det seg raskt. I Sverige er det allerede brukt mer vanlig.
Hvor lenge tar det før man ser effekt?
Noen opplever forbedring innen 3-7 dager, spesielt med svimmelhet. Men for å se en tydelig redusert PTSD-symptomatikk - som færre flashbacks eller bedre sovne - trenger de fleste 3-6 uker med jevn bruk. Det er ikke et øyeblikkelig medikament, men det virker raskere enn de fleste antidepressiva.
Kan barn og ungdommer ta betahistine for PTSD?
Det er ikke godkjent for barn under 18 år. Det har ikke blitt tilstrekkelig studert hos unge. Hvis et barn har PTSD med svimmelhet, bør det behandles av en spesialist i barnepsykologi - ikke med betahistine før det er dokumentert trygt.
Stein Poerba
betahistine? skjønner ikke hvorfor folk tror dette er noe nytt. jeg har tatt det i 3 år for meniere, og ja, svimmelheten gikk vekk. men PTSD? det er jo bare hjernen som prøver å si at du ikke er trygg. ingen pille løser det. men kanskje det hjelper med å slå av lyden på alarmen? kan tenke meg det.