Infeksjonsrisikovurdering for kortikosteroidbrukere
Din risikovurdering
Dette verktøyet hjelper deg å beregne ditt personlige infeksjonsrisiko mens du tar kortikosteroider. Basert på dosering, varighet og dine risikofaktorer, gir vi deg informasjon om hva du bør være oppmerksom på.
Vurdering av risiko
Resultat
Vennligst fyll ut informasjonen og klikk "Beregn risiko" for å se resultatet.
Om du tar kortikosteroider for å kontrollere en autoimmun sykdom, er du ikke alene. Hver dag i Norge tar tusenvis av mennesker prednisolon, methylprednisolon eller dexametason for å slå ned betennelser i ledd, huden, lungene eller tarmen. Men det finnes en mørk side: disse legemidlene svekker immunforsvaret. Og når immunforsvaret er svekket, blir du mer utsatt for alvorlige infeksjoner - noen som kan være livstruende hvis de ikke oppdages tidlig.
Hvordan kortikosteroider svekker immunforsvaret
Kortikosteroider er syntetiske versjoner av kroppens egen stresshormon, kortisol. De fungerer ved å bindes til reseptorer i nesten alle celler, og når du tar høye doser - typisk over 20 mg prednisolon om dagen - endrer de hvordan immunsystemet fungerer. Ikke bare hemmer de betennelse; de stopper også kroppens evne til å kjempe mot infeksjoner.
De viktigste måtene de gjør dette er:
- Reduserer antallet T-cellene: Disse cellene er kroppens hovedsoldater mot virus, sopp og bakterier som lever inne i celler. Ved høy dose kan T-cellene falle med 50 % eller mer innen få dager.
- Svækker makrofager: Disse cellene spiser opp skadelige mikrober og viser dem for andre immunceller. Kortikosteroider gjør dem mindre effektive - de spiser mindre, presenterer mindre antigen, og produserer færre signalstoffer.
- Forårsaker lymfopeni: Du får færre lymfocytter i blodet. En verdi under 1000 celler/μL er et klart tegn på alvorlig immunsuppresjon.
- Ikke påvirker B-cellene like mye: Det betyr at du fortsatt produserer antistoffer mot mange bakterier - men ikke mot de farligste infeksjonene. Det er derfor du kan få alvorlige infeksjoner selv om du ikke ser ut til å være syk.
Dette skaper en spesiell sårbarhet: Du er mer utsatt for intracellulære infeksjoner - som tuberkulose, Pneumocystis jirovecii og visse sopp - enn for vanlige bakterielle infeksjoner som halsbetennelse eller urinveisinfeksjon.
Hvilke infeksjoner er farligst?
Det er ikke alle infeksjoner som er like farlige når du tar kortikosteroider. Noen er så alvorlige at de krever forhåndsforebygging.
- Pneumocystis jirovecii pneumoni (PJP): En sopp som vanligvis ikke skader sunne mennesker, men som kan drepe 30-50 % av dem som får den under kortikosteroidbehandling. Den forekommer hos 1,5-5 % av dem som tar over 20 mg prednisolon i mer enn 4 uker.
- Tuberkulose (TB): Hvis du har vært i et land der TB er vanlig, eller har hatt TB før, kan kortikosteroider gjenaktivere den. Risikoen øker med faktor 7-8 hvis du tar over 15 mg prednisolon i mer enn en måned.
- Herpes zoster (skjærgård): Denne virusinfeksjonen, som forårsaker smertefulle blærer, forekommer 2-3 ganger hyppigere hos kortikosteroidbrukere. Det er ikke bare en hudinfeksjon - den kan spres til nerver, øyne og hjernen.
- Invasive soppinfeksjoner: Candida og Aspergillus kan angripe lunger, blod og hjerne, spesielt hos dem som har vært på høye doser lenge.
En viktig ting å vite: Du kan ha en alvorlig infeksjon uten feber. Kortikosteroider dempet betennelsesresponsen - så feber, rødhet og sverming kan være svake eller helt fraværende. Hvis du føler deg mer slapp enn vanlig, har hoste, pusteproblemer eller uforklarlig vekt tap - søk hjelp. Ikke vent.
Hvordan forebygge infeksjoner
Det er ikke nok å bare ta kortikosteroider og håpe for det beste. Forebygging må være en del av behandlingen fra dag én.
1. Prophylakse mot Pneumocystis
Hvis du tar ≥20 mg prednisolon om dagen i mer enn 4 uker, skal du få prophylakse mot PJP. Det enkleste og mest effektive legemiddelet er trimethoprim-sulfamethoxazol (Bactrim). Studier viser at det reduserer risikoen for PJP fra 5,1 % til bare 0,3 %. Det tar bare én tablett hver annen dag. Ikke avbryt den uten å snakke med legen - selv om du føler deg bra.
2. Skjerming for tuberkulose
Før du starter kortikosteroider på ≥15 mg prednisolon i mer enn en måned, må du bli testet for TB. Det gjøres med en blodprøve (IGRA) eller hudprøve (TST). Hvis du har latent TB - altså bakteriene i kroppen men ingen sykdom - får du en 90-dagers behandling med isoniazid og rifampisin. Denne behandlingen reduserer risikoen for reaktivert TB med 90 %.
3. Vaksinasjon - riktig tid og riktig type
Live-vaksiner som MMR, varicella eller nasalt influenzavaksine er forbudt mens du tar kortikosteroider. De kan forårsake infeksjon hos deg.
Men inaktive vaksiner - som pneumokokk, influensa og COVID-19 - er trygge og viktige. Men de fungerer ikke alltid som de skal. En studie fra 2023 viste at bare 42 % av pasienter på over 20 mg prednisolon utviklet beskyttende antistoffer mot influensa - sammenlignet med 78 % hos sunne kontroller.
Derfor: Få alle vaksiner før du starter kortikosteroider. Hvis du allerede tar dem, ta vaksinene likevel - men forvent mindre beskyttelse. Vaksiner er bedre enn ingenting.
4. Minimér dose og varighet
Det enkleste og mest effektive tipset er: Ta så lite som mulig, så lenge som nødvendig.
En meta-analyse viste at hver 10 mg økning i prednisolon-dosen øker risikoen for alvorlig infeksjon med 32 %. Og en studie fra Cleveland Clinic viste at pasienter som fikk raskere avvikling (taper) hadde 37 % færre infeksjoner enn de som ble trukket sakte.
Det betyr at din lege bør prøve å bytte til «steroid-sparende» legemidler som methotrexat, azathioprin eller biologiske midler innen 4 uker etter start. Dette er nå standard i Europa og USA. Ikke vent med å snakke om dette - hvis du har vært på prednisolon i mer enn 2-3 måneder, bør du ha en samtale om alternativer.
Hva skal du selv gjøre?
Forebygging er ikke bare legeansvar - det er også ditt ansvar.
- Spør: Hvorfor tar jeg dette? Hvor lenge? Er det en midlertidig løsning?
- Observer kroppen: Har du hoste, feber (selv om den er lav), tørr hud, vekt tap, nattesvette, pusteproblemer? Ikke tenk «det er kanskje bare kortikosteroider». Søk hjelp.
- Ta prophylakse: Hvis legen har skrevet ut Bactrim - ta den. Ikke hoppe over dager. Ikke avbryt selv.
- Unngå risiko: Ikke reis til land med høy TB-rate. Unngå store menneskemengder i vintermåneder. Vask hendene ofte.
- Spør om vaksiner: Har du fått pneumokokk- og influensavaksinen dette året? Hvis ikke - spør om de.
En studie fra Arthritis Foundation viste at pasienter som fikk tydelig opplæring om infeksjonssymptomer hadde 28 % færre sykehusinnleggelser. Kunnskap er beskyttelse.
Hva skjer i fremtiden?
Det finnes håp. Forskere jobber med nye typer kortikosteroider som ikke svekker immunforsvaret like mye. Vamorolone, et nytt stoff, viste i en studie fra 2022 at det var like effektivt som prednisolon mot muskelsykdom, men med 47 % færre infeksjoner.
En annen vei er personlig risikovurdering. Nye regnemaskiner kombinerer dose, varighet, alder, diabetes, lungesykdom og T-cell-tell for å beregne din individuelle risiko. En studie viste at den er 89 % nøyaktig i å forutsi alvorlige infeksjoner.
En dag vil vi kanskje teste din DNA for å se om du er spesielt utsatt for immunsuppresjon fra kortikosteroider. Da kan vi tilpasse prophylakse og dosering til deg - ikke til gjennomsnittet.
Men i dag - og i de neste årene - er det ikke en ny pil i quiveren. Det er å bruke det vi allerede vet: lav dose, kort tid, prophylakse, vaksiner og oppmerksomhet.
Er kortikosteroider verdt risikoen?
Ja. De reduserer smerte, forhindrer organbeskader og redder liv. Men de er ikke en løsning - de er et verktøy. Og som alle verktøy, må de brukes med respekt.
En pasient på Reddit skrev: «Min lege byttet meg til methotrexat etter 3 måneder med prednisolon. Ingen flaker de siste 6 månedene. Og jeg har ikke hatt en eneste forkjølelse.»
Det er ikke magi. Det er god behandling. Og det kan være din fremtid også.
Er det trygt å ta kortikosteroider lenge?
Kortikosteroider kan være trygge over tid hvis doseringen er lav og du får riktig forebygging. Men langvarig bruk øker risikoen for infeksjoner, diabetes, beinmangel og høyt blodtrykk. Derfor er målet alltid å bruke den laveste effektive dosen i kortest mulig tid. For mange pasienter betyr det å bytte til andre legemidler som methotrexat eller biologiske midler så raskt som mulig.
Hvor lenge må jeg ta prophylakse mot Pneumocystis?
Du skal ta prophylakse (som Bactrim) så lenge du tar ≥20 mg prednisolon eller tilsvarende i mer enn 4 uker. Hvis du blir trukket ned til under 10 mg, kan du ofte stoppe prophylaksen - men bare hvis legen sier det. Ikke stopp selv. Hvis du blir på nytt på høy dose senere, må du starte prophylakse igjen.
Hvorfor kan jeg ikke få live-vaksiner mens jeg tar kortikosteroider?
Live-vaksiner inneholder svekkede versjoner av virus eller bakterier. Hos en sunn person er det trygt - kroppen kontrollerer dem. Men når immunforsvaret er svekket, kan disse svekkede mikrober forårsake alvorlig sykdom. Derfor er det forbudt å få MMR, varicella, nasalt influensavaksine eller BCG mens du tar kortikosteroider på høy dose. Venter du med vaksinasjonen til etter du har sluttet, er det trygt.
Hva hvis jeg har vært i et land med tuberkulose før?
Hvis du har vært i et land der TB er vanlig - som Asia, Afrika, Øst-Europa eller Sør-Amerika - må du bli testet for latent TB før du starter kortikosteroider på ≥15 mg prednisolon i mer enn en måned. Hvis du har latent TB, får du behandling med isoniazid og rifampisin i 90 dager. Denne behandlingen reduserer risikoen for reaktivert TB med 90 %. Det er ikke en valg - det er en nødvendighet.
Hvorfor får jeg ikke feber selv om jeg har en alvorlig infeksjon?
Kortikosteroider dempet kroppens betennelsesrespons - inkludert feber. Det betyr at du kan ha en alvorlig infeksjon - som PJP, TB eller blodforgiftning - uten å ha høy temperatur. Andre tegn kan være: uforklarlig sløhet, hoste, pusteproblemer, nattesvette, vekt tap eller smerter du ikke har hatt før. Hvis du føler deg «ikke som deg selv» - søk hjelp. Ikke vent på feber.
Kristoffer Griffith
Jeg har vært på prednisolon i 14 måneder nå, og det er som å leve i en skjult krig. Ingen feber, men jeg føler meg som en gammel bil som bare går på tre sylindere. Når jeg hoster, tenker jeg: er det bare en forkjølelse… eller PJP? Ikke moro å leve slik. Men Bactrim har reddet livet mitt. Ta den. Ikke hoppe over. Ikke tenk på det som en pille du kan glemme. Den er din skjold.