Forskjellige typer lungebetennelse: Bakteriell, viral og soppbetinget

Lungebetennelse kan slå ut både unge og gamle. Du kjenner sikkert noen som har hatt det, eller kanskje du har vært igjennom det selv? Ikke alle typer lungebetennelse er like, og det er lett å tro at alle infeksjoner i lungene oppfører seg likt. Sannheten er en annen. Hvordan de utvikler seg, smittes, og behandles, kan være ganske ulikt – alt etter om det handler om bakterier, virus eller sopp. Mange blander dem sammen, men detaljene kan faktisk bety forskjellen mellom en ukes hosting og et alvorlig sykehusopphold. Kanskje du trodde bare eldre folk trengte å bekymre seg? Nope. Hver type treffer forskjellige folk, gir ulike symptomer og svarer ulikt på medisiner, så her gjelder det å ha tungen rett i munnen om du skal skjønne hva som skjer.

Bakteriell lungebetennelse: Den vanligste og ofte mest alvorlige

Hvis noen plutselig får høy feber, blir skikkelig redusert og hoster grønnlig slim, tenker de fleste på bakteriell lungebetennelse. Den står bak omtrent 70% av alle tilfeller i Norge. Det klassiske bildet er gjerne eldre som blir dårlig hjemme, men folk i alle aldre kan rammes. Streptococcus pneumoniae er skurken i de fleste tilfeller, men flere bakterier står på listen. Statistisk sett rammer dette faktisk oftere folk med nedsatt immunforsvar, de med kroniske sykdommer, og røykere. En fun fact? I noen utbrudd har man sett at hele familier kan bli syke på rappen, men typisk skjer smitten på jobb eller skole.

Symptomer topper seg ofte i løpet av få timer til ett døgn. Klassikeren er akutt høy feber, frysninger, hoste med farget slim (ofte grønt eller gult), brystsmerter som blir verre når du puster dypt, og tung pust. Noen blir såpass dårlige at de ikke orker å stå opp. Husk at folk over 70 ikke nødvendigvis får feber, men blir forvirret og svake i stedet. Det er ikke uvanlig at bakterier fra munnhulen følger med i et svelg som allerede er litt sårt, og får fotfeste.

Behandling er rett frem: antibiotika virker godt som regel, og allerede etter ett døgn kan de fleste føle seg litt bedre. Men her er det viktig med riktig valg av medisin – for noen bakterier er blitt resistente mot kjente antibiotika. Noen ganger må sykdommen behandles på sykehus, spesielt om den gir pustevansker eller har spredt seg til blodet. I sånne tilfeller brukes gjerne intravenøs antibiotika.

Du kan ikke gjøre så mye for å beskytte deg, men å ta pneumokokkvaksine er lurt om du har svekket immunforsvar eller er over 65. Statistikk viser at vaksiner har redusert alvorlige tilfeller blant eldre med mer enn 50% de siste årene. Røykeslutt og god håndhygiene vil også gjøre det langt mindre sannsynlig at du får denne typen lungebetennelse.

Noe mange ikke er klar over: lungebetennelse etter influensa skyldes ofte en bakteriell overinfeksjon fordi viruset først svekker forsvaret i luftveiene. Har du vært syk med influensa noen dager, og plutselig blir mye verre? Det er rett opp i legenes lærebok om klassisk bakteriell lungebetennelse.

Viral lungebetennelse: Vanligst hos barn, men fulle av overraskelser

Når du eller barna får hoste, feber og trøtthet uten de karakteristiske brystsmerter og farget slim, kan det godt være viral lungebetennelse. Den står bak omtrent 30–40% av tilfellene, spesielt hos små barn og eldre. Influensavirus og RS-virus er de vanligste årsakene. RS-virus gir særlig problemer hos babyer og småbarn hver vinter. En ting folk ofte glemmer er at viral lungebetennelse sprer seg lett – et nys i barnehagen eller på bussen kan være nok. Ikke rart barneavdelinger fylles opp når virusene sirkulerer på vinteren.

Symptomer kan være mildere i starten – lav feber, tørrhoste, slapphet. Men noen får raskt pustevansker, spesielt om de er små, astmatikere eller har andre lungesykdommer. Dette er typen folk ofte misforstår som «bare en vanlig forkjølelse.» Sannheten kan være at lungene er langt sykere enn det virker som. Hos voksne kan du gå noen dager og tenke at dette gir seg – men så blir hosten verre, og du kjenner det knyter seg i brystet.

Virus kan ikke behandles effektivt med antibiotika. Faktisk gjør det ofte vondt verre, fordi du da risikerer å dyrke fram antibiotikaresistente bakterier. I stedet må det meste gå sin gang: nok hvile, drikke vann, paracetamol og ibuprofen mot feber og verk. Noen ganger kan antivirale medisiner hjelpe mot influensa, men bare hvis du starter tidlig.

Barn med viral lungebetennelse må følges nøye med på. De gir ofte opp å spise og drikke, og blir fort slappe. Blir pustingen tung og anstrengt, skal du alltid vurdere lege eller legevakt.

Noe mange ikke er klar over: vaksine mot influensa kan redusere antall sykehusinnleggelser på grunn av lungebetennelse betraktelig. I noen norske fylker har man sett at over halvparten av innlagte barn under tre år ikke var vaksinert mot influensa.

Soppbetinget lungebetennelse: Sjeldne, men potensielt livstruende

Du har neppe hørt noen i nabolaget snakke om soppbetinget lungebetennelse. Det er ikke akkurat noe man får etter en regnværsdag i Oslos gater. Dette er infeksjonen du får hvis immunforsvaret virkelig er satt på pause – for eksempel om du får cellegift eller har en HIV-diagnose. Men – det betyr ikke at folk uten slike sykdommer aldri kan få det. Fuktige miljøer, som gamle bygninger eller luftfuktere fulle av mugg, kan i sjeldne tilfeller gjøre friske folk syke.

De vanligste soppene, Aspergillus og Pneumocystis jirovecii, lever helt naturlig rundt oss, men blir først farlig om du ikke klarer å slå dem ned. Folk med sterkt nedsatt immunforsvar kan gå i ukevis med tørrhoste, feber og gradvis mer tung pust før noen skjønner hva det er. Vanlig antibiotika har null effekt. Faktisk kan symptomene lure både lege og pasient fordi plagene ofte kommer snikende og ikke alltid gir typiske lungebetennelses-tegn på røntgen.

Soppbetinget lungebetennelse behandles alltid på sykehus, med sterke soppdrepende medisiner – ofte intravenøst. Prognosen avhenger mye av hvor tidlig man setter inn behandling. Venter man for lenge, kan infeksjonen spre seg til blodet eller andre organer, og da øker dødeligheten kraftig.

Hvis du noen gang skulle bli immunsvekket, er et helt enkelt råd å unngå støvete miljøer, dårlig rengjorte klimaanlegg, eller å slå deg løs med hagearbeid uten maske når jorda er tørr og muggen. Ikke et vanlig scenario for folk flest, men ekstremt viktig for dem som er sårbare.

Det finnes eksempler på at friske personer etter ekstrem eksponering for muggsopp innendørs har fått lungeproblemer – spesielt folk som har jobbet med renovering av gamle, fuktige hus. Dette understreker hvor viktig godt inneklima er for alle, ikke bare de med helseplager.

Forebygging og gode råd – hvordan unngå alvorlig lungebetennelse?

Når man hører at 1 av 30 voksne får lungebetennelse i løpet av livet, skjønner man fort at det er verdt å tenke forebygging. Gode rutiner starter hjemme: Vask hendene ofte. Ikke nøl med influensavaksine og vaksine mot pneumokokker, spesielt hvis du har rundet 65 eller har andre risikofaktorer.

Røykeslutt kutter risikoen for alvorlig infeksjon med opptil 50%. God søvn og nok drikke hjelper kroppen å forsvare seg. Ikke neglisjer hoste og feber som varer mer enn en uke – barna tåler heller ikke alt. Små barn, eldre og folk med underliggende helseproblemer bør sjekkes av lege, gjerne tidlig.

Mange tror antibiotika alltid hjelper på lungebetennelse. Realiteten er at du kun trenger det mot bakterielle infeksjoner. For viral lungebetennelse gir antibiotika ingen hjelp, og for soppbetinget kan det faktisk gjøre deg dårligere. Lytt til legens råd, ikke krav medisiner "bare sånn for sikkerhets skyld."

God luftkvalitet hjemme betyr mye. Unngå mugg og støv, hold luftfuktere rene, og luft ut jevnlig. Får du eller barna først lungebetennelse? Ta det med ro, gi nok væske, og ikke press deg for fort tilbake i jobb eller skole. Kroppen trenger tid.

Hvis du har kjeledyret Pesto på fanget mens du leser dette: ikke vær redd for å ha katt eller hund med lungebetennelse, smitte mellom folk og dyr er ekstremt sjelden. Men hoster og harker både to- og firbeinte hjemme samtidig, så kanskje det er på tide å ta en tur til veterinær og fastlege.

Et tips til slutt: Husk at typiske norske vintre med mye innetid og sykefravær er høysesong for all slags lungebetennelse. Vær obs på typiske faresignaler – og ikke vent med å søke hjelp hvis du blir uvanlig dårlig.