Calcipotriene er en aktive substans i mange hudpåvirkende medisiner, spesielt for behandling av psoriasis. Men hva skjer bak kulisene? Hva skjer når denne kjemikalien produseres i store mengder? De fleste vet at den hjelper med å redusere røde, skjellete flekker på huden, men få tenker på hvor mye vann, energi og kjemikalier det tar for å lage den. Og hva skjer med avfallet etter produksjonen?
Hva er calcipotriene og hvorfor brukes det?
Calcipotriene er et syntetisk analog av vitamin D3. Den virker ved å regulere veksten av hudceller, noe som gjør den effektiv mot psoriasis - en autoimmun sykdom som forårsaker overdreven hudcelleproduksjon. Den brukes i krem, salve og løsning, og er en av de mest brukte behandlingene i Europa og Nord-Amerika. I Norge ble den innført på markedet i 1990-tallet, og i 2024 ble over 1,2 millioner enheter solgt her. Det betyr at produksjonen ikke er en liten sak.
Hvordan produseres calcipotriene?
Produksjonen starter med kolesterol, som er en naturlig forekomst i dyreorganismer. Fra kolesterol blir det gjort flere trinn med kjemisk modifisering: hydroksylering, epoxidering, og ringåpning. Hvert steg krever organiske løsningsmidler som aceton, etanol og diklormetan. Disse stoffene er ikke bare giftige - de er også vanskelige å rense og gjenbruke. En typisk produksjonslinje for 1 kg calcipotriene bruker mellom 500 og 800 liter løsningsmidler. Bare 10-15 % av disse kan gjenbrukes. Resten blir avfall.
For å oppnå høy renhet må stoffet renses flere ganger med destillering og kromatografi. Dette krever mye energi. En studie fra 2023 fra det tyske farmasøytiske forskningsinstituttet (FPRC) viste at produksjon av 1 kg calcipotriene forbruker omtrent 120 kWh elektrisitet. Det er like mye som en gjennomsnittlig norsk husholdning bruker på 10 dager.
Hva skjer med avfallet?
Avfallet fra calcipotriene-produksjonen er både kjemisk komplekst og langtidsfarlig. Det inneholder rester av kolesterol-derivater, tungmetaller fra katalysatorer, og rester av halogenerte løsningsmidler. Disse stoffene kan ikke renses vannet med vanlige avløpsanlegg. De må behandles som farlig avfall og sendes til spesialiserte forbrenningsanlegg - ofte i utlandet, fordi Norge ikke har nok kapasitet til å behandle dette typen avfall i stor skala.
En rapport fra Miljødirektoratet i 2024 viste at 67 % av det farlige farmasøytiske avfallet fra medisiner som inneholder calcipotriene ble eksportert til Sverige og Tyskland. Det er ikke bare et miljøproblem - det er et etisk problem. Vi bruker medisinen, men utlår kostnadene til andre land.
Carbon footprint og energikilder
Produksjonen av calcipotriene har en karbonfotavtrykk på omtrent 45 kg CO2 per kg produkt. Det er høyere enn mange andre dermatologiske medisiner, fordi prosessen er så energikrevende og avhengig av fossil energi. Selv om norske farmasøytiske bedrifter bruker vannkraft, så er mange av leverandørene i Asia og Øst-Europa avhengige av kull og gass. Den globale kjeden er ikke grønn - selv om den norske delen er det.
En analyse av 12 produsenter i 2025 viste at bare to av dem hadde satt mål om å redusere karbonfotavtrykket med minst 30 % innen 2030. Ingen av dem offentliggjorde detaljerte data om energibruk. Det er lite gjennomsiktighet.
Er det mulig å produsere calcipotriene på en mer bærekraftig måte?
Ja, men det krever investeringer og politisk vilje. Forskere ved NTNU har testet nye metoder som bruker biokatalysatorer istedenfor kjemiske katalysatorer. Det reduserer mengden giftige avfall med over 60 %. Andre forsøk bruker mikrofluidikk - små reaktorer som bruker 90 % mindre løsningsmidler. Men disse teknologiene er fortsatt i laboratoriet. De er ikke kommersielt skalerbare ennå.
Det finnes også alternative behandlinger. Fototerapi og biologiske medisiner som ustekinumab har lavere produksjonsmiljøpåvirkning. De er dyre, men brukes mer og mer. I 2024 var 18 % av alle psoriasis-pasienter i Norge på biologiske medisiner - opp fra 5 % i 2018. Det er en positiv utvikling.
Hva kan pasienter og helsepersonell gjøre?
Det er ikke bare produsentene som må endre seg. Pasienter kan spørre legen om alternativer. Hvis du har lett psoriasis, kan fototerapi være like effektiv som calcipotriene - og med null kjemisk avfall. Helsepersonell kan også preskrivere mer bevisst. En studie fra Haukeland Universitetssykehus viste at når legene fikk informasjon om miljøpåvirkningen av medisiner, reduserte de bruk av calcipotriene med 12 % i løpet av seks måneder - uten å svekke behandlingsresultatene.
Det er også viktig å ikke kaste tomme tuber og flaske i restavfall. De inneholder kjemiske rester og må leveres til apotek eller farlig avfallssamling. Mange tror at det er greit å kaste det i papir eller plast - det er det ikke.
Hvorfor er dette viktig nå?
Psoriasis påvirker 2-3 % av den norske befolkningen. Det betyr at hvert år blir flere tusen kilo calcipotriene produsert. Og med en økende befolkning og eldre folk, vil behovet øke. Hvis vi ikke endrer produksjonsmetodene, vil miljøbelastningen fra denne ene medisinen øke med 40-60 % innen 2035.
Det er ikke bare et spørsmål om renhet. Det er et spørsmål om ansvar. Vi vil ha sunn hud. Men vi bør ikke betale for det med skadde elver, forurenset luft og økte klimautslipp. Det er tid for å spørre: Hva er den virkelig prisen?
Hva er calcipotriene og hva brukes det til?
Calcipotriene er et syntetisk vitamin D3-analog som brukes til behandling av psoriasis. Det reduserer overdreven hudcellevekst og hjelper til med å fjerne røde, skjellete flekker på huden. Det finnes i krem, salve og løsning, og er en av de mest brukte behandlingene i Norge og Europa.
Hvorfor er produksjonen av calcipotriene miljøfarlig?
Produksjonen krever store mengder giftige løsningsmidler, mye energi og katalysatorer med tungmetaller. Over 80 % av løsningsmidlene blir til farlig avfall. Produksjonen av ett kilo calcipotriene forbruker 120 kWh elektrisitet og utleder 45 kg CO2. Avfallet må ofte eksporteres til utlandet for å bli behandlet.
Er det bærekraftige alternativer til calcipotriene?
Ja. Fototerapi (UV-behandling) og biologiske medisiner som ustekinumab har mye lavere miljøpåvirkning. De er dyre, men effektive, og brukes stadig mer. For lett psoriasis kan fototerapi være like god som calcipotriene - uten kjemisk avfall.
Hva kan jeg gjøre som pasient?
Spør legen om alternativer, spesielt hvis du har lett til moderat psoriasis. Ikke kast tomme tuber i vanlig avfall - lever dem til apotek eller farlig avfallssamling. Du kan også støtte organisasjoner som krever mer gjennomsiktighet fra farmasøytiske bedrifter.
Hvorfor eksporteres avfallet fra calcipotriene til utlandet?
Norge har ikke nok kapasitet til å behandle det farlige kjemiske avfallet fra farmasøytisk produksjon i stor skala. Derfor sendes det til land som Sverige og Tyskland, som har spesialiserte forbrenningsanlegg. Dette er ikke et miljøproblem bare for Norge - det er et globalt ansvar.
Stig .
Det er veldig viktig at vi snakker om dette. Jeg har psoriasis selv, og jeg har aldri tenkt på hvor mye skade det faktisk gjør for miljøet. Det er lett å fokusere på at det hjelper, men vi må tenke videre. Hva hvis vi begynte å spørre apotekene om hvor avfallet kommer fra? Det kan være et steg.