Vitamin D og statiner: Hvor mye påvirker vitamin D toleransen?

Om du har prøvd statiner og opplevd muskelsmerter, svakhet eller kroppssmerter, er du ikke alene. Mellom 7 og 29 prosent av de som tar statiner opplever slike bivirkninger - og mange slutter å ta dem. Det er farlig, for statiner reduserer risikoen for hjerteinfarkt og hjerneblødning med 25-35 prosent hos personer med høy risiko. Men hva om en enkel mangel - vitamin D - kan være skyld i dette? Og skal du faktisk få blodprøve og supplerer vitamin D før du prøver statiner igjen?

Det er ikke bare statinene som er skyld i muskelsmerter

Mange tror at muskelsmerter fra statiner bare kommer fra legemidlet selv. Men det er ikke alltid tilfellet. En rekke andre faktorer kan bidra, og vitamin D-mangel er en av de mest diskuterte. Mangel på vitamin D er knyttet til generell muskelsvakhet, og i noen tilfeller kan det utløse alvorlig muskelsykdom. Når du har lavt vitamin D <20 ng/ml, kan kroppen din være mer utsatt for skade fra statiner - ikke fordi statinene er farligere, men fordi musklene dine allerede er svake.

En studie fra 2017 viste at 90 prosent av pasienter med alvorlig vitamin D-mangel (<20 ng/ml) kunne tåle statiner igjen etter å ha fått suppleringsdoser. Det betyr at de som tidligere måtte slutte på statiner pga. smerte, kunne starte på nytt - og holde dem. For de som ikke var så alvorlig mangel, var tallene mye lavere: bare 33 prosent klarte å tåle statiner igjen. Det er et stort gap. Og det ser ut til at det er bare i de aller verste tilfellene av mangel at suppleringsbehandling virkelig hjelper.

Hvordan påvirker vitamin D statiner i kroppen?

Vitamin D hjelper kroppen med å ta opp kalsium og fosfat - men den har også en rolle i muskelfunksjon. Mangel fører til dårligere muskelkontraksjon og økt sårbarhet for skade. Statiner virker på leveren for å senke kolesterol, men de kan også påvirke muskelceller direkte. Når du har lavt vitamin D, kan disse to effektene kombineres og forverre symptomer.

Noen forskere tror at vitamin D-mangel kan redusere aktiviteten til CYP-enzymene i leveren. Disse enzymene bryter ned mange statiner - spesielt atorvastatin, simvastatin og lovastatin. Hvis enzymene ikke fungerer bra, kan statiner bygge opp i kroppen og øke risikoen for muskelskade. Det betyr at en pasient med lavt vitamin D kanskje trenger en lavere dose av disse statinene, eller en annen type.

Studier viser også at forskjellige statiner har ulik sammenheng med vitamin D. Pasienter som tar atorvastatin har ofte høyere vitamin D-nivåer enn de som tar andre statiner. Men det er ikke tydelig om statinene øker vitamin D - eller om de som har høyere vitamin D i utgangspunktet blir mer sannsynlig til å bli skrevet ut til atorvastatin. Det er en kylling-og-egg-problem.

Supplerer vitamin D - hjelper det virkelig?

Her kommer det store motstridet.

Flere observasjonelle studier - det vil si studier som bare ser på hva som skjer i virkeligheten - har vist at suppleringsbehandling med vitamin D ofte gjør at pasienter kan ta statiner igjen. En studie fra 2015 viste at 53 prosent av pasienter som hadde prøvd tre eller flere statiner uten hell, kunne ta en statin igjen etter å ha fått vitamin D til et nivå over 30 ng/ml. Det er et stort resultat.

Men så kom den store studien i 2022 i JAMA Cardiology. Den var randomisert, kontrollert og inkluderte over 2000 personer. Resultatet? Ingen forskjell. De som fikk vitamin D (2000 IE daglig) hadde akkurat like mange muskelsmerter og akkurat like mange som stoppet statinene som de som fikk placebo. Ikke en enkelt prosentpoeng forskjell.

Hva skjer her? Den enkleste forklaringen er at observasjonelle studier er forvirrende. De som har lavt vitamin D og muskelsmerter, kan også ha dårligere livsstil - mindre bevegelse, dårligere kost, flere kroniske sykdommer. Når de får vitamin D, kan det være ikke vitamin D som hjelper - men at de blir mer oppmerksomme på helsetilstanden sin, øker bevegelsen, spiser bedre. Det er en placebo-effekt, eller en konfunderende faktor.

Men det er ikke så enkelt. De som har lavt vitamin D <20 ng/ml, har fortsatt en høyere sjanse for å tåle statiner igjen etter suppleringsbehandling. Det er et klart signal i dataene. Og det er ikke noe som forsvinner bare fordi en stor studie sier noe annet.

Hva gjør legen i praksis?

I klinisk praksis ser du to ulike tilnærminger.

En gruppe legers - ofte kardiologer og lipidspesialister - sjekker vitamin D hos alle pasienter som rapporterer muskelsmerter. Hvis nivået er lavt, supplerer de med 1000-2000 IE daglig i 2-3 måneder, og prøver så statiner igjen. De rapporterer at mange av disse pasientene klarer å starte på nytt - og holde det. De sier at det er en billig, trygg og lett tilgjengelig løsning.

En annen gruppe - ofte basert på de store studiene - mener at det ikke er grunnlag for rutinemessig testing. De sier at det er bedre å prøve en annen statin, senke doseringen, eller bruke en ikke-statin-løsning som ezetimib eller PCSK9-hemmere. De ser på vitamin D-suppleringsbehandling som en klinisk myte som ikke holder i en kontrollert studie.

Men det er et punkt alle er enige om: hvis du har lavt vitamin D, bør du supplerer uansett. Ikke for å løse statinproblemet - men fordi vitamin D-mangel øker risikoen for brudd, infeksjoner, depresjon og dårlig muskelkraft. Det er en god grunn i seg selv.

Hvilken statin bør du prøve igjen?

Hvis du har hatt problemer med statiner og har suppleret vitamin D, er ikke alle statiner like gode å prøve igjen.

Studier viser at pravastatin og rosuvastatin er de mest tålmodige valgene etter vitamin D-suppleringsbehandling. Pravastatin blir ikke brytt ned av de samme leverenzymene som andre statiner - den blir utskilt gjennom nyrene. Det gjør den mindre sårbar for problemer knyttet til CYP-enzymmangel. Rosuvastatin har også lav risiko for muskelskade, selv om den blir brytt ned i leveren.

Atorvastatin, simvastatin og lovastatin er de som oftest forårsaker problemer - spesielt hvis du har lavt vitamin D. De er kraftigere i kolesterolsenkning, men også mer sårbar for interaksjoner.

En god strategi: hvis du har hatt problemer, prøv pravastatin 10-20 mg daglig eller rosuvastatin 5-10 mg. Start lavt. Vær oppmerksom på symptomer. Hvis du ikke har problemer etter 4-6 uker, kan du øke doseringen.

Er det verdt å teste vitamin D?

Det er ingen enkel svar. Men her er en praktisk veileder:

• Hvis du har muskelsmerter og har prøvd minst to statiner uten hell - sjekk vitamin D. Det er en billig blodprøve.
• Hvis nivået er under 20 ng/ml - suppler med 2000 IE vitamin D3 daglig i 3 måneder. Prøv så statiner igjen - helst pravastatin eller rosuvastatin.
• Hvis nivået er over 30 ng/ml - suppleringsbehandling er sannsynligvis ikke nødvendig. Prøv en annen statin eller en ikke-statin-løsning.
• Hvis du har høy risiko for hjerte-sykdom - og ikke kan ta statiner - snakk med legen om alternativer som ezetimib, bempedoic acid eller PCSK9-hemmere.

Det er ingen grunn til å vente på en perfekt studie. Hvis du har vitamin D-mangel og muskelsmerter, og du kan tåle statiner igjen etter suppleringsbehandling - så har du vunnet. Du kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og død. Det er mer enn nok.

Hva med fremtiden?

Forskningen er ikke ferdig. Noen tror at bare de med ekstremt lavt vitamin D (<20 ng/ml) vil ha nytte av suppleringsbehandling. Andre tror at det er en kombinasjon av genetikk, alder, kroppsmasse og andre sykdommer som avgjør om vitamin D har noen effekt.

En ny hypotese er at statiner selv kan påvirke vitamin D-nivået - og at det er den motsatte veien: statiner øker vitamin D. Det er enda en forvirrende faktor. Men det viser at vi bare begynner å forstå sammenhengen.

For nå: hvis du har muskelsmerter og tar statiner - ta ikke bare oppgaven. Spør om vitamin D. Ikke fordi det er en garanti. Men fordi det kan være en enkel, trygg og billig måte å få tilbake kontrollen over helsetilstanden din.

Det handler ikke bare om å ta en pille. Det handler om å unngå hjerteinfarkt. Og det er viktig nok til å prøve alt som har en liten sjans for å hjelpe - selv om forskningen ikke er perfekt.